Typisk for mange utviklingstraumatiserte er vansker med organisering og impulskontroll. Mange vil trenge tett oppfølging og ytre regulering for å gjennomføre oppgaver og aktiviteter.
Voksne må planlegge og tilrettelegge aktiviteter slik at barnet opplever mestring. I mange tilfeller er det ikke mulig for barnet å oppfylle aldersadekvate forventninger – de kan mangle grunnleggende ferdigheter. En opplevelse av avmakt, skam og mindreverdighet kan bidra til selvoppfyllende profetier som kan hindre barnets mulighet for utvikling.
Hjelp til tilstandsregulering – og grunnleggende opplevelse av trygghet her og nå – vil optimalisere fungering og opplevelse av mestring.
Velge rette øyeblikk for refleksjon
Oversikt, struktur og forutsigbarhet i hverdagen gir trygghet. Omsorgsgivere og hjelpere må vurdere barnets tilstand og utviklingsnivå, og benytte øyeblikk der barnet er innenfor sitt toleransevindu. Disse øyeblikkene av refleksjon kan gi innsikt og styrke opplevelsen av å være agent i eget liv.
Samtaler om moral, verdier og etikk kan styrke kapasiteten til «top-down»-regulering, som kan være vanskelig for mange av disse barna.
Collaborative problem-solving, eller samarbeidende problemløsning, er en tilnærming utviklet av Stuart Ablon og Ross Greene. Kjernen i denne tilnærmingen er at barn og unge med emosjonelle og atferdsmessige utfordringer mangler «skills, not will» (evner, ikke vilje) til å finne gode løsninger. De trenger hjelp til å bygge evner til problemløsning gjennom dialog med voksne. Se Think Kids for informasjon om metoden.
Se Stuart Ablon presentere tilnærmingen her:
Følgende trinn brukes i problemløsningsprosessen (plan B):
- Empatisk øvelse – hva er det barnet vil?
”Jeg ser at dette med å sitte til bords blir vanskelig for deg – hva er det som skjer?” betyr ikke at vi skal godta, men undersøke barnets perspektiv.
- Definere og omformulere problemet: Hva er vanskelig for barnet, hva ønsker barnet å oppnå? Hva ønsker den voksne å oppnå? Anerkjenne perspektiver.
- Løse problemet, brainstorming, utforske muligheter, prøve og feile. Begges hensyn må ivaretas.
Denne prosessen utvikler barnets kapasitet til problemløsning. For å få til dette er det nødvendig at barnet er regulert i situasjonen.
Se videoen under som demonstrasjon av prosessen:
Referanse:
- Pollastri, A., Epstein, L., Heath, G., and Ablon, J., 2013. The Collaborative Problem Solving Approach: Outcomes Across Settings. Harvard Review of Psychiatry, v. 21, p. 188–195.