Utvikling av hjernen og utviklingsoppgaver bygges nedenfra og opp. De forbindelser som etableres først, skaper fundamentet for alt som kommer senere. Høyere hjernefunksjoner bygger på basis-reguleringsfunksjoner av sanser og motorikk.

To jenter henger i hengekøye i naturen.

«All atferd har en grunn. Sansesøking eller sanseunngåelse møter ofte et nevrologisk behov. Hvis vi respekterer dette, kan vi få større forståelse for barnets behov og tilrettelegge for dette.»

– Liz Warner, grunnlegger av SMART-behandling (Sensory Motor Arousal Regulation Treatment)

Et overaktivert stressresponssystem kan gå på bekostning av utvikling av andre systemer i hjernen. Mange traumatiserte strever med reguleringsvansker innen sanseintegrering og motorikk. Tidlig traumatisering og neglekt kan gi funksjonelle endringer i områder av hjernen som det er vanskelig å nå via språk og tenkning.

Utfordringen er å finne intervensjoner som retter seg mot mer nonverbale områder i hjernen. Mange traumeeksperter peker mot intervensjoner som baserer seg på det kroppslige og sansemessige – som musikk, bevegelse, rytme og kontakt med dyr.

Antakelsen er at sansemotoriske opplevelser kan virke «bottom-up»-regulerende på nervesystemet. Dette bidrar til at hjernen brukes på en ny måte, slik at nye forbindelser etableres. Målet er at hjernen i mindre grad blir styrt av et overaktivert alarmsystem. Over tid vil toleransevinduet utvides, og barnet får større kapasitet til å dra nytte av nye relasjonelle og kognitive erfaringer.

«Når ordene ikke strekker til» – se film laget av Marthe Sveberg:

Omsorgsgivere kan legge til rette for at aktiviteter og sansearbeid integreres i hverdagen. Det kan være å vugge barnet i hengekøye, gi fotbad, håndmassasje eller pakke barnet forsiktig inn i et teppe når det skal sove.

Det kan også være aktiviteter som musikk, dans, ridning, kontakt med dyr og en rekke fysiske aktiviteter som er aldersadekvate og lystbetonte.

Sanseintegreringsarbeid kan også brukes i traumebehandling. Kroppen kan være en hensiktsmessig inngang, spesielt for dem som synes det er vanskelig å snakke om det som er vanskelig.

Se Liz Warner fortelle om utvikling av behandlingmetoden SMART på en traumepoliklinikk i Boston:

Artikler:​​

Ressurser: