Barn utvikler overlevelsesstrategier for å tåle stress og ubehag. Det kan være bevisste strategier for å komme seg ut av en vanskelig situasjon, men også automatiske og impulsive strategier.

Strategiene er hjelpsomme for å håndtere overveldende følelser og redusere ubehag, men kan over tid bli destruktive, avhengighetsskapende og øke risikoen for nye negative livshendelser. Særlig kan de miste sin funksjon når omgivelsene endres og behovet for å beskytte seg ikke lenger er til stede.

Barn bruker ulike former for overlevelses- og selvtrøstende strategier. Mange barn og unge vil ha nytte av å se at forsøk på mestring kan utvikle seg til problemer over tid. Denne formen for positiv reformulering kan bidra til å redusere skam og selvforakt som mange traumatiserte sliter med. 

Målet er å hjelpe traumatiserte barn til å utvide reportaret med mer adekvate og funksjonelle mestringsstrategier – som passer i den situasjonen barnet befinner seg.

Eksempler på destruktive forsøk på selvregulering kan være:

  • Rus som selvregulering (alkohol, kokain, opiater)
  • Selvskading som selvregulering (kutting, plukking)
  • Spising som selvregulering (salt, søtt, fett)
  • Sex som selvregulering (onani, risikoatferd)
  • Vold som selvregulering (utagering, trusler)

Hvordan snakke med barn og unge om overlevelsesstrategier:

Eksempler på overlevelsesstrategier (pdf) som kan brukes i samtale med barn og unge fra The National Child Traumatic Stress Network i USA, oversatt til norsk av RVTS Øst.

Dissosiasjon

Vår evne til «å kople av fra» den ytre verden til den indre verden er en av våre primære responser på stress, ubehag og traumer. En slik form for endring i oppmerksomhet kalles dissosiasjon.

Hvis det er snakk om høy grad av smerte/ubehag som det ikke er mulig å komme seg unna, vil dissosiasjon kunne være en meget effektiv respons som bidrar til overlevelse, og som kan redusere skadeomfanget. Kroppens naturlige opiater (endorfiner, enkefaliner) bidrar til frakopling, smertereduksjon og endring i tidsopplevelsen.

Sensitivert dissosiativ respons

Når et individ står overfor vedvarende stress på en måte som er uforutsigbar, uten kontroll og alvorlig, vil en dissosiativ respons kunne bli «sensitivert». En mental indre verden kan oppleves tryggere enn en truende ytre verden.

Dersom barnet gjentatte ganger kommer i denne tilstanden, kan det bygge opp sin egen fantasiverden, der temaer som makt, hevn, flukt og rettferdighet kan dominere.

En sensitivert dissosiativ respons er vanlig hos barn og unge utsatt for overgrep og neglekt. Barnet kan virke sjenert, unngående, overdrevent føyelig/lydig, ha somatiske plager som vondt i magen og hodet, og kan observeres som «dagdrømmende», fjern eller nummen. Minipsykoser kan forekomme, i form av det å se spøkelser eller ha bilder i hodet.

Referanser: