Traumatiserende hendelser kan påvirke et barns utvikling negativt. Mest alvorlig er det dersom barnet opplever traumatiske hendelser og stress over tid – og særlig når det skjer i omsorgsituasjonen, av de som egentlig skal beskytte mot slike hendelser.
Dersom barnet ikke får tilstrekkelig relasjonell støtte og hjelp til å gjenopprette opplevelsen av trygghet, kan barnets utvikling være i risiko.
Utviklingsoppgaver bygger på hverandre, og mestring av en utviklingsoppgave legger grunnlaget for mestring av den neste. Traumatisering kommer derfor til uttrykk på ulike måter, avhengig av hvor barnet er i sin utvikling.
Tidspunktet for belastninger er av betydning for hvilke utviklingsoppgaver som blir berørt, og for hvordan vi kan hjelpe barn til å gjenoppta sin utvikling. Enkelte utviklingsoppgaver vil bli prioritert fremfor andre, særlig oppgavene som handler om overlevelse. Barn som lever med betydelige belastninger og stress, vil bruke mye av sin kapasitet på overlevelse.
I modellen over ser vi hvordan utviklingsoppgavene bygger på hverandre, og at tidlige utviklingsoppgaver som mestres, vil gi en beskyttelse. Dersom utviklingsoppgavene forstyrres, vil barnets kapasitet til å håndtere senere utviklingsoppgaver reduseres.
Eksempelvis vil manglende kapasitet til å regulere tilstand i spedbarnsalderen kunne påvirke sosial kompetanse i småbarnsalderen. Dette kan i ungdomstiden få betydning for identitetsutvikling og troen på fremtiden.
Se filmene under om hvordan hjernen bygges opp:
Artikler:
- «How the Timing and Quality of Early Experiences Influence the Development of Brain Architecture», Fox og Levitt, 2010
- «What can be expected at each developmental stage?», oppsummert av M. Smith, 2016
- «Incubated in terror», artikkel av B. Perry, 2016
- Om genetikk og påvirkbarhet: Genetic differential susceptibility to the effects of parenting, artikkel av J. Belsky, 2017